Kviljosteinen
Veide- og jordbruksristninger
Det er vanlig å dele helleristningene inn i to typer, veide– og jordbruksristninger.
Veideristningene dateres til steinalderen og knyttes til jakt og fangst kultur. Motivene er ofte bilder av dyr eller fisk. Jordbruksristningene dateres til bronsealderen 1800-500 f.Kr. og motivene varierer i større grad. Typiske figurer er fotsåler, båter, sirkler, mennesker, dyr osv.— figurer som alle knyttes til bronsealdermenneskets
religiøse sfære og er uttrykk for deres oppfatning av verden og menneskets plass i den.
Bronsealdersamfunnet
Helleristningene ved Kviljo er typiske fra bronsealderen og har hatt en religiøs og sosial betydning i datidens samfunn - et samfunn som var organisert som et høvdingdømme, med tid og ressurser til å skaffe mat, bygge gravhauger og hugge helleristninger.
©Forminner.no
Motivene
Ristningene viser motiver som har hatt stor symbolsk og ideologisk betydning, samtidig som de avbilder deler av virkeligheten. Skipene kan vise til et sjøslag eller tolkes som religiøse symboler som frakter den døde over til dødsriket.
Sagn fra nyere tid forteller om ofringer av smør og sølv i skålgropene for å fremme fruktbarhet og for å overvinne sykdom. Det er sannsynlig at de har hatt en lignende funksjon også i forhistorien, og skålgropene tolkes å ha spilt en rolle i fruktbarhetskult.
Kulturminner i nærheten
På Lista er forholdene for jordbruk svært gode og sporene etter bosetning er mange her. Vest for Kviljosteinen ligger det et gravfelt med seks gravhauger. I området finnes i tillegg tre andre gravfelt, en gravhaug og en skålgropstein. Det er også registrert en steinalderboplass her.
Gravhauger ved Kviljosteinen. Foto Helge Gjessing 1921.
Tekst: Yvonne Fernmar Willumsen
Publisert av Fylkeskonservatoren i Vest-Agder 2012.
Old code
Veide- og jordbruksristninger
Det er vanlig å dele helleristningene inn i to typer, veide– og jordbruksristninger.
Veideristningene dateres til steinalderen og knyttes til jakt og fangst kultur. Motivene er ofte bilder av dyr eller fisk. Jordbruksristningene dateres til bronsealderen 1800-500 f.Kr. og motivene varierer i større grad. Typiske figurer er fotsåler, båter, sirkler, mennesker, dyr osv.— figurer som alle knyttes til bronsealdermenneskets
religiøse sfære og er uttrykk for deres oppfatning av verden og menneskets plass i den.
Bronsealdersamfunnet
Helleristningene ved Kviljo er typiske fra bronsealderen og har hatt en religiøs og sosial betydning i datidens samfunn - et samfunn som var organisert som et høvdingdømme, med tid og ressurser til å skaffe mat, bygge gravhauger og hugge helleristninger.
©Forminner.no
Motivene
Ristningene viser motiver som har hatt stor symbolsk og ideologisk betydning, samtidig som de avbilder deler av virkeligheten. Skipene kan vise til et
sjøslag eller tolkes som religiøse symboler som frakter den døde over til dødsriket.
Sagn fra nyere tid forteller om ofringer av smør og sølv i skålgropene for å fremme fruktbarhet og for å overvinne sykdom. Det er sannsynlig at de har hatt en lignende funksjon også i forhistorien, og
skålgropene tolkes å ha spilt en rolle i
fruktbarhetskult.
Kulturminner i nærheten
På Lista er forholdene for jordbruk svært gode og sporene etter bosetning er mange her. Vest for Kviljosteinen ligger det et gravfelt med seks gravhauger. I området finnes i tillegg tre andre gravfelt, en gravhaug og en skålgropstein. Det er
også registrert en steinalderboplass her.
Gravhauger ved Kviljosteinen. Foto Helge Gjessing 1921.
Tekst: Yvonne Fernmar Willumsen
Publisert av Fylkeskonservatoren i Vest-Agder 2012.