Bronsealderens landbruk

 

 
Foto: Finnskogen turistforening

 

Frem til 2006 stod det tett skog med sitkagran på
denne teigen. Da skogen ble hugget dukket det opp
en mengde mindre røyser. Etter en arkeologisk under-
søkelse i 2007 fant vi 21 røyser på dette feltet -
og det er trolig flere, da de er lave og vanskelig
å se hvis det er mye vegetasjon. Noen av røysene kan
være gravrøyser, men de fleste er spor etter en
driftsform som ble forlatt for lenge siden.



Gammelt kulturlandskap
I dagens kulturlandskap ligger rydningsrøysene i
kanten av jordet, hvis de ikke er kjørt bort, eller
lagt opp i et steingjerde eller en steinborg. Men i
eldre driftsformer lå altså rydningsrøysene midt i
åkeren. Det er ikke bare på denne teigen det ligger
rydningsrøyser plassert på denne måten. Rett på andre
siden av veien og i retning Kjølleberg, ligger Vere
fellesmark. I eldre innberetninger står det at det lå
minst 400 rydningsrøyser i Vere-fellesmark. Og mellom
helleristningene på Jærberget og parkeringsplassen ved
fylkesveien, er det også et stort område med rydnings-
røyser som ligger plassert på denne måten. Til sammen
blir dette et område på flere hundre mål.



Svedjebruk
Den opprinnelige driftsformen på disse store områdene
har vært svedjebruk. Området ble ryddet for skog og
satt fyr på. I asken ble det frigjort viktige sporelement
som gjorde det mulig å dyrke korn. Etter noen år var
jorden utpint og området ble brukt til beite eller det
ble liggende brakk i så mye som 10 år, før det igjen ble
svidd og sådd til på nytt. Rydningsrøysene blir laget for
å gjøre det lettere å slå kornet med sigd eller ljå. Siden
området ikke pløyes, blir rydningsrøysene liggende midt
i åkeren. 

Svedjebruk i Finland 1892. Foto I.K. Inha


På Østlandet ble svedjebruket drevet i stort omfang av tilflyttende finner på slutten av 1700-tallet. Eilert Sundt beskriver på 1800-tallet hvordan finnenes svedjebruk ga nesten dobbelt så stor avkastning i forhold til å dyrke korne på faste åkrer. Svedjebruk er en effektiv måte å dyrke korn på, så lenge man har plass nok til å la store deler av området ligge brakk. Det må legges til at det var så som så med gjødslingen av de faste åkrene, så sammenligningen slår ikke like fordelaktig ut når man utover på 1800-tallet begynner med vekselbruk og mer systematisk gjødsling.

Jordbruk i tusener av år
De eldste sporene etter svedjebruk i Norge er fra Hornnes i Førde i Sogn og Fjordane, hvor det er datert til siste del av steinalder (2000 f. Kr). Rydningsrøysfeltet her er ikke datert, men det er antagelig fra bronsealderen (1800 - 400 f. Kr). Selv om svedjebruket 
fortsatte i mange hundre år, ser vi gjennom det arkeologiske materialet at det skjedde en omlegging av jordbruket i jernalderen, først blir arden tatt i bruk og senere i en mer avansert form; plogen. I løpet av 
jernalderen blir det ryddet åkerteiger, slik vi kjenner de i dag, og jordene ble gjødslet med husdyrmøkk, tang fra sjøen, tov og ofte også skjellsand der det var tilgang på det. Jordbruket ble mer effektivt, og det skyldes i første rekke at de måtte brødfø flere mennesker. I 
bronsealderen hvor det var langt færre folk på Lista, og de hadde store areal til disposisjon, var svedjebruket den enkleste måten å dyrke korn.

 

Tekst: Snorre Haukalid
Publisert av Fylkeskonservatoren i Vest-Agder 2012.