Steinalderboplasser

 

 

Langs stranden lyste det fra hundrevis
av bål. Tilbaketrukket fra selve stranden lå husene. De var bygget av kraftige stokker, veggene var laget av doble rader med tynne trestammer, og mellom-
rommet var fylt med mose og leire som isolasjon.Taket var dekket av skinn og huder. Overalt var det unger og hunder som ståket. Jakten hadde vært god, og nå var de samlet for å feire midtsommer. 
Det var sommeren for 6500 år f. Kr. Og nesten 300 mennesker hadde samlet seg til fest denne kvelden.

 

Nytt land
I perioden fra rundt 6500 f. Kr. og fremover ble klimaet varmere over hele den nordlige halvkule, og den kolossale innlandsisen som lå over deler av Grønland og Nord-Amerika smeltet. Dette medførte at havnivået steg - og akkurat hvor du står nå - kan du se hvor høyt havet gikk. Vollen du står på er et såkalt strandhakk. Bølgene har vasket bort all morenemasser på nedsiden og laget et "hakk" i terrenget. Alt lavereliggende land var en langgrunn sjø. Den forhistoriske stranden er synlig fra Jølle og helt bort til Stave. Her blir den borte, men den dukker opp igjen ved Borhaug.

De gangene arkeologene graver på vollen, dukker det opp redskaper av stein - spesielt flint - og store mengder flintavfall fra tilvirking av redskaper. På dette stedet var det overflod av mat i eldre steinalder, de langgrunne områdene og havet sikret stabil tilgang til mat det meste av året. Kommunikasjon over sjø var også viktig, når været var stille kunne de padle inn Fedafjorden til Liknes og følge elvene oppover til de store heiområdene i Kvinesdal, Hægebostad, Åseral og Sirdal kommune hvor de gikk på jakt. 

 

Men også på Lista var det andre ressurser de kunne utnytte. Store deler av Lista bestod av ferskvannssjøer og våtmark med et yrende fugleliv. Her sanket de egg og fanget fugler i snare. I de nære og 
lavereliggende heiområdene i Herad hentet de byggematerialer og ved til
matlaging og oppvarming, og drev småviltjakt. Nøkkelen til suksess i
steinalderen var å ha mange ulike ressurskilder - eller ulike økologiske
system - man kunne bruke. De levde kun av jakt og fiske, og det de kunne sanke av ville planter. Og de fleste familie -gruppene bestod nok ikke av flere enn 15-20 mennesker, men akkurat her, hvor ressursgrunnlaget var så god kunne gruppen vokse til flere hundre individer. Etter en 500-600 år fører landhevning til at vollen blir liggende lengre og lengre bort fra stranden og sjøen. De langgrunne områdene blir til våtmark og senere tørt 
land. Hovedboplassene blir flyttet til et annet sted. Området er fremdeles i bruk i yngre steinalder, men på en litt annen måte, men det er en annen historie.

 

Tekst og foto: Snorre Haukalid
Publisert av Fylkeskonservatoren i Vest-Agder 2012