Kleppland fornminnepark

Kleppland tingsted
Kleppland var fra gammelt av tingsted for et område (skipreide) som omfattet Søgne, Songdalen og deler av Vennesla. Første gang vi hører om ting på Kleppland er i 1427, da Saksulv Salmundsson måtte føre 12 edssvorne vitner for å fri seg fra beskyldninger om ran, tyveri ”og alt, hvad hans Uvenner tillagde ham”.

Fogden var også til stede denne dagen i 1427. Andres Reidarsson stilte på vegne av sysselmannen, Eindride Erlendsson, som styrte Agder på vegne av kong Erik og for det meste hadde sete i Tønsberg.

Hvor langt tilbake i tiden man har holdt ting på Kleppland, vet vi ikke. Men ordningen med skipreider eller tinghåer, hvorav Kleppland skipreide var ett, går trolig tilbake til vikingtiden. Klepplandtinget ble senere flyttet til Høllen.

Skipreidene besto av flere kirkesogn i samme område.Ordningen gikk så langt inn i landet som lak-sen går. Formålet med ordningen var å kunne raskt mobilisere bøndene til kamp,hovedsakelig forsvarskamp innenfor rikets grenser. Skipreidene skulle holde et naust for leidangsskipet, og seilet skulle oppbevares i kirken. Langs kysten på heier og fjell sto veder klare til å tennes ved fiendtlige flåters ankomst, og straffen var hard for den som sovnet på vakt eller tente veten i utide. I Søgne lå veden fra gammelt av på Stokkelandsveden, senere ble den flyttet til Årosveden. Fra Agder skulle det etter Gulatingsloven mønstres 16 skip, til sammen 800 mann.

Tingsteinen og Tinghelleren
Her du nå står, ligger Tingsteinen. Etter muntlig tradisjon på Kleppland var det her bøndene i middelalderen samlet seg til tings. Arkeologene oppfatter Tingsteinen som en stor gravrøys eller –steinsetning fra bronse- eller jernalderen. Gravminnet er i dag noe over 30 meter i diameter, og tidligere var den enda større. Den opprinnelige høyden er ukjent. I en krans rundt steinsetningen ligger 11 (opprinnelig 12) større stein-
blokker. Tingsteinen ble restaurert av Fylkeskonservatoren i 2008.

50 meter nordøst for Tingsteinen fantes tidligere en steinsetning med fire bautasteiner. Én av disse steinene står fremdeles på Monan, men ikke i opprinnelig posisjon.

I heia nord for Tingsteinen ligger Tinghelleren. Det er en stor heller under en skrånende bergvegg. Det fortelles at tinget ble holdt under helleren dersom det var dårlig vær. Det finnes også en annen, mindre heller i området. I denne er det funnet en pilspiss av flint, som viser at helleren ble benyttet allerede i yngre steinalder.

Gravfeltet
Tidligere lå det et stort gravfelt på Kleppland. Tingsteinen og de fire tidligere bautsteinene er den del av denne store gravplassen. Så tidlig som i 1868 ble en av gravhaugene gravd ut, og man fant to leirkar i et hellekammer. I 1919 ble nok en haug fjernet på grunn av nydyrking. To andre gravminner ble undersøkt av arkeologer i 1967, i forbindelse med veibygging. Funnene er ikke nærmere datert, men gravformen kan tyde på så vel bronsealder som eldre jernalder. Det ene gravminnet er delvis gjenoppbygd på Søgne gamle prestegård.

I de senere år er det gjennomført nye og omfattende arkeologiske utgravninger i området. I 2007 fant man et felt med kokegroper i tilknytning til Tingsteinen. To år senere avdekket man en større gravplass fra vikingtid lenger vest på Kleppland. Flere av de døde hadde fått med seg et rikt gravutstyr, blant annet våpen og bronsesmykker importert fra De britiske øyer.

Nær gravfeltet, bare adskilt av nåværende E39, gravde man frem rester etter fem langhus fra jernalderen. Frem til 1960-årene kunne man se spor etter en oldtidsvei parallelt med den nåværende hovedveien. Kan hende fantes denne veien alt i jernalderen, og tjente som skille mellom levende og døde på Kleppland.