Soloppgang - De første menneskene på Agder
Steinalderutstilling
Den arkeologiske utstillingen; Soloppgang, de første menneskene på Agder skal forsøke å gi deg noen av svarene på hvem var de første menneskene som kom til Norge, hvor de kom fra, hva har de spist og på hvilken måte de levde.
Utstillingen åpner med en film om Doggerland – landområdet mellom Norge og Engeland – som sank i havet i løpet av elder steinalder. Mye tyder på at det var dette som var hjemlandet til de første innvandrerne til Norge.
Monter 1 viser jaktutstyr av flintstein. Skarpe og effektive stikkvåpen samt illustrasjoner av seljakt.
Monter 2 viser et mer sammensatt funnbilde fra en litt senere boplass. De har nå blitt flere mennesker og boplassene større. Redskaper blitt mer varierende også.
Monter 3 viser skjelettrester av en kvinne som ble funnet på Hummervikholmen i Søgne i 1996. Kvinnen blitt kjent som Sol. Karbon dateringen og analyser av skjelettet viser at hun var 9 800 år gammel, frisk, og hadde levd et sunt liv uten sulteperioder eller alvorlige sykdommer i voksen alder.
Monter 4 viser det mer komplekse samfunnet som vokser frem. Stadig flere områder tas i bruk, særlig i indre Agder.
Monter 5 viser litt av variasjonen av råstoff som ble brukt. Økser av diabas er spesielt utbredt i Søgne på grunn av mange diabasbrudd i kommunen og i Mandal.
Siloen 1 (teater) viser en film om Sol fra 1996; når skjelettrestene ble oppdaget, og frem til i dag ( 8 minutter).
Siloen 2 er beregnet til barn og unger med pedagogisk tilrettelaget aktiviteter.
Begynnelsen
Det er funnet fossile rester etter mennesker i Afrika som er 2 500 000 år gamle. Det skulle ta dem 2 488 000 år å gå til Søgne.
Hvem var de første menneskene som kom til Norge, og hvor kom de fra?
Istid
Klimaet på jorda har alltid vært i endring. Kalde og varme perioder har vekslet opp gjennom historien. Kuldeperiodene kalles for istider.
Den siste, store nedisingen av Europa, Asia og Nord-Amerika startet for 100 000 år siden og varte fram til for 11 500 år siden. Etter det begynte isen å smelte, og de store breene trakk seg tilbake mot nord.
For 20 000 år siden nådde isen sin maksimale utbredelse. Den kilometer tykke is-kappen lå da over hele den nordlige halvkule, helt ned til Danmark. Enorme mengder vann var bundet i isen, slik at havnivået var 100 meter lavere enn i dag.
For 16 000 år siden ble klimaet varmere, og isen begynte å smelte. Isbreen trakk seg tilbake og for 12 000 år siden ble den ytterste kysten av Norge isfri. I denne perioden kom de første menneskene til Norge.
Istidsmennesker
Under istiden var det arktisk klima over hele Europa. Nedenfor iskanten, på den uendelig store tundraen, vandret flokker med mammut, ullneshorn, kjempehjort, bison, reinsdyr og moskusokser. Det kalde klimaet var lenge en barriere menneskene ikke greide forsere uten rett kunnskap og utstyr.
Neandertalmennesket var de første som løste disse utfordringene og tok hele tundraen i bruk for 100 000 år siden.
Det moderne mennesket kom til Europa for 40 000 år siden. De levde samtidig med neandertalmennesket i minst 10 000 år før neandertalerne forsvant ut av historien. Ble de fordrevet av det moderne mennesket, eller greide de ikke å tilpasse seg klimaendringene i slutten av istiden?
Steinalderen
Ved å dele opp forhistorien i perioder etter hvilke type materiale som var mest brukt til redskaper, har arkeologene organisert fortiden i steinalder, bronsealder og jernalder.
Vi kaller perioden steinalder selv om det også ble brukt andre typer materiale som tre, skinn, plantefiber, bein og horn.
Steinalderen er den første kulturhistoriske perioden og representerer starten på det kulturelle mennesket. Biologisk og kulturelt regnes gjerne den 2,5 millioner år gamle mennesketypen, homo habilis, som det første "virkelige" mennesket.
Steinalderen deles inn i eldre og yngre steinalder. Eldre steinalder er den epoken hvor menneskene levde av jakt og sanking alene, mens yngre steinalder startet da man lærte å dyrke jorda.
Eldre steinalder er den lengste kulturhistoriske perioden - den varte 166 ganger lengre enn de andre kulturhistoriske periodene til sammen.
Jordbruket ble utviklet i Midtøsten for 12 000 år siden, og kom til Norge 8 000 år seinere. Steinalderen sluttet da metallet overtok som viktigste råstoff for redskaper. I Midtøsten skjedde dette for 6 500 år siden, i Norge 3 000 seinere.
Innvandring
Det var bare 70 km med åpent hav mellom Doggerland og norskekysten. En kunne krysse havområdet med kajakk om sommeren eller gå over på isen om vinteren. Menneskene som levde på Doggerland, var vant til å forflytte seg over store avstander med gode skinnbåter.
Mindre grupper på jakt oppdaget landet bortenfor Doggerland, og i løpet av kort tid ble kysten av Norge utforsket. Når den egentlige innvandringen startet var det altså ikke et fremmed land de kom til.
De første innvandrerne hadde god kontakt med sitt gamle hjemland – de deltok på "sommerfestivaler" sammen med slektninger og stammefolk. Historien om hvor de kom fra ble med tiden tilpasset de lokale forholdene, og ble til religiøs opprinnelsesmyte.
Transgresjon
Hvorfor ble Sol funnet i sjøen, mens hvalbeina fra Langenes skole ble funnet på land?
Landjorda hevet seg da trykket etter flere kilometer med is forsvant, samtidig rant det så mye vann ut i havet fra de smeltende isbreene at havnivået steg.
Da Sol ble begravd for 8 600 år siden, stod havet 1,5 meter lavere enn i dag. I denne perioden steg havnivået raskere enn landhevningen, slik at landet ble oversvømmet. For 6 000 år siden nådde havet sitt høyeste nivå, og det stod da hele 12 meter høyere enn i dag. Dette kalles transgresjon. Det er i denne perioden hvalen strandet ved Langenes skole, 10 meter over havet, og døde.
Det rant etter hvert mindre smeltevann ut i havene, og landhevningen tok tilbake de oversvømte områdene.
Sol
I en arkeologisk utstilling er det vanligvis gjenstander en stiller ut. Men her ligger hodeskallen og deler av skjelettet til en kvinne som levde for 9 800 år siden. Da hun døde, ble hun begravd sammen med en annen kvinne på samme alder - kanskje var det to venninner eller to søstre - som døde i en ulykke? Familien stelte likene og begravde dem ved havet i en strandvoll. Det er funnet få spor etter selve begravelsen, men fra andre gravplasser fra eldre steinalder vet vi at disse foregikk med stor omsorg.
Lokalhistoriker Jostein Andreassen ble kontaktet og sørget for at marinarkeologer fra Norsk Sjøfartsmuseum kom ned for å undersøke nærmere. De fant i tillegg et skinnebein, et lårbein og en del mindre beinfragmenter, og nysgjerrigheten var vakt.
Prøvene ble analysert, og skjelettrestene viste seg å være 9 800 år gamle. Det er foreløpig de eldste rester etter mennesker som er funnet i Norge. Da hodeskallen viste seg å være fra en kvinne, foreslo Jostein Andreassen at hun skulle hete “Sol” – og det har siden vært navnet hennes.
Det ble funnet skjelettdeler av enda en kvinne på samme alder som Sol. Resten av beinmaterialet kan stamme fra flere individer. Alle skjelettdelene i Hummerviga er fra voksne mennesker.
Analyser av skjelettdelene viser at Sol var en frisk og sterk dame på 35 år da hun døde. Hun var 155 cm høy, en normal høyde for kvinner i eldre steinalder. Bortsett fra en alvorlig sykdom i 4-årsalderen, med høy feber, var det ingen ting som tydet på langvarig sykdom eller lengre perioder med lite mat. Hun hadde ingen hull i tennene, men de var slitt fordi hun hadde tygd mat som inneholdt små harde partikler som sandkorn og biter av skjell.
Analyser av spor stoff i skjelettet til Sol, forteller oss hva hun spiste: mat fra havet som skjell, skalldyr og fisk, men også store havpattedyr som sel og hvalross har stått på menyen.
Analysene viste at hun hadde et lignende kosthold som inuitter på Grønland. I tillegg til fiske og fangst fra båt, har man sanket mat fra fjæra.
Etter begravelsen av Sol og de andre menneskene steg havnivået og gravplassen ble liggende under vann. Dette sammen med at de lå i kalkholdig skjellesanden er grunnen til at beina er så godt bevart.
Religion
I en dobbeltgrav fra Vedbæk på Skjælland i Danmark, fant arkeologene en ung kvinne på bare 18 år og hennes nyfødte barn. Barnet var lagt på en svanevinge tett inntil moren. Kvinnen var begravd i en rikt dekorert drakt. Det var strødd rød oker over hele graven.
Begravelse av de døde
Religionene var allerede eldgamle da de første menneskene kom til Norge. Gjennom hele steinalderen ble det laget religiøs kunst. Menneskene som kom til Norge, hadde med seg denne kunsten på gjenstander de kunne bære med seg. I perioder blir mytene deres gjenfortalt som bergkunst risset inn eller malt på fjell. Siden ristninger i berg bevares bedre enn tegninger på skinn, er det gjennom dette materialet vi først og fremst øyner deres rike forestillingsverden. I steinalderen var skillet mellom mennesker og dyr og mellom mennesker og naturen, nesten utvisket. Dyresymbolikken var en del av alle religiøse myter om livet og døden.
Tekst: Ghattas Jeries Sayej
Publisert av Fylkeskonservatoren i Vest-Agder februar 2013